Høsten er en tid for tradisjoner, og i Norge er det få retter som vekker mer nostalgi enn fårikål. Denne enkle, men smakfulle retten, har vært en fast del av det norske kjøkkenet i flere generasjoner. Men hvor kommer fårikål egentlig fra, og hvorfor har den fått sin egen dag?

Fra bondesamfunnets kjøkken til nasjonalrett
Fårikålens historie strekker seg tilbake til det tradisjonelle norske bondesamfunnet. Retten, som består av fårekjøtt, hodekål og hel pepper, ble laget i mange norske hjem fordi den var både rimelig og mettende. Sau var et vanlig husdyr, og kål var lett å dyrke. Ved å kombinere disse to ingrediensene, skapte man en varmende og næringsrik gryterett, perfekt for de kjølige høst- og vintermånedene.

Opprinnelsen til fårikål som et symbol på norsk matkultur kan spores til 1800-tallet. Den gang var fårikål en rett som både rike og fattige spiste, og den ble ofte servert i sosiale sammenhenger som høstfester og familiesammenkomster. Det var først på 1970-tallet at fårikål virkelig fikk status som nasjonalrett, etter en avstemning i NRK som kåret fårikål til nordmenns favorittrett.

Fårikålens dag – en feiring av norsk mattradisjon
Fårikålens dag markeres hvert år den siste torsdagen i september, og ble første gang feiret i 1997. Initiativet kom fra Opplysningskontoret for kjøtt (nå MatPrat) for å hedre den klassiske retten og fremme norsk matkultur. Fårikålens dag har siden blitt en fast tradisjon, og på denne dagen samles mange familier og venner rundt middagsbordet for å nyte den varme og smaksrike gryten.

Feiringen av Fårikålens dag handler om mer enn bare maten. Det er en anledning til å samles, ta del i norsk historie og videreføre gamle mattradisjoner til nye generasjoner.