Skrei og kysttorsk 
Stort sett kan vi dele torsken opp i to hovedbestander: Skrei og kysttorsk.
Den største forskjellen mellom disse er at skreien er en «vandrer» og hver vinter svømmer den lange distansen fra Barentshavet ned til norskekysten for å gyte.
Kysttorsken derimot, holder seg stasjonært i kystområdene der den lever og gyter i samme områder gjennom hele året. 

Som torskeyngel drifter skreien med havstrømmene ut til Barentshavet der den beiter og vokser opp. Som kjønnsmoden fisk vender den tilbake til norskekysten for å gyte. Dette fenomenet kalles gjerne for det store “skrei-innsiget” og forbindes med Lofotfisket. Mellom januar og april ankommer nemlig millioner av kjønnsmoden skrei områdene fra Finnmark til Lofoten for å gyte. Distansen på flere tusen kilometer som denne atletiske fisken legger bak seg, gir musklene til en toppidrettsutøver. Den lange svømmeturen bygger styrke og spenst som gir en ekstraordinær kvalitet på fiskekjøttet. 

Skreien er historisk viktig
Navnet kommer fra det norrøne ordet skreið, som betyr “fisk som skrider eller vandrer”. I over tusen år har skreiens ankomst vært en av de viktigste hendelsene for folk og samfunnene langs kysten, om ikke den viktigste. Den har i alle tider vært ensbetydende med livsviktig mat, handelsvare og arbeid. Dette naturlige fenomenet skaper grunnlaget for en unik sesongvare og en fantastisk mulighet.