Kjært barn har mange navn, og komle er intet unntak.
Denne retten er tradisjonsmat i hele landet, men tilbehør og serveringsmåter varierer fra sted til sted.
 

På Vestlandet kalles den ofte raspeball, servert med kraftige smaker som salt kjøtt, vossakorv, baconfett og en solid porsjon kålrabistappe.
I noen bygder tilsettes biter av kjøtt eller flesk direkte i deigen, slik at hver bit blir ekstra saftig og smakfull.

 

Trøndelag har sin egen stolthet i klubb, hvor retten tradisjonelt serveres med stekt flesk, poteter og kokt kålrot. Noen familier har bevart en spennende smakskombinasjon der sukker eller sirup drysses over retten som et søtt motspill til de salte elementene – et særpreg mange sverger til.

 

I Nord-Norge finner vi potetballen, ofte ledsaget av lam eller torsk, kokte grønnsaker og rikelige mengder smeltet smør. Brunost dukker også opp som et søtt innslag i enkelte varianter, noe som gir retten en unik lokal vri.

 

Lengst sør i landet på Sørlandet bærer retten navnet kompe. Her er ballene ofte større og fylt med kjøtt, gjerne servert med smørsaus og den obligatoriske kålrabistappen. Smakene er kraftige, men balanserte, og fyllingen gjør retten til et måltid i seg selv.

 

Til tross for disse regionale særpregene har komlen beholdt sin rolle som en elsket og samlende rett for hele landet. Fra fjorder til fjell, langs kysten og inn i dalene, har retten alltid vært et symbol på fellesskap og tradisjon – like aktuell rundt bordene i dag som for generasjoner siden.

​